12.12.06

 

Førjulstid

.

Her er linken til Pers skole: http://www.costablancaskole.com/
.

Vi kan vel ikke si at vinteren har kommet Spania, men det er blitt kjøligere i det siste. Utetemperaturen om natta er på 12 - 14 grader, mens det om dagen er en fire til fem grader varmere. Ennå varmere er det selvfølgelig i sola, og jevnt over skinner den selv om vi i dag (13. des.) har regnvær. Senest 3. des. inntok vi vår frokost i solveggen utenfor huset. Solsenga er også blitt flittig brukt helt til det siste.

Huset vi bor i er ikke akkurat bygget for vinterforhold. De to ytterdørene mangler dørstokker slik at vi kan se rett ut og når det blåser merker vi godt trekken fra vinduene.Vi har derfor gått til anskaffelse av en gassovn (huseier betaler), som vi bruker når det er som kaldes på kveldene.

Som jeg vel har nevt tidliger, har vi i Spania en del fridager som vi ikke har hjemme i Norge. Onsdag 6. des. feiret spanjolene sin Grunnlovsdag. I 1978 - tre år etter General Francos død - stemte spanjolene over en ny grunnlov som ville gi dem et demokrati dersom den ble vedtatt. Et overveldende flertall stemte for, og Spania feirer etter dette sin grunnlovsdag 6. des. (Dia de Constitucion).

Siden vi bor i et katolsk land, er det en del kirkelige høytidsdager som er ukjent for oss. En av disse dager er 8. des. Denne dagen kalles Den Ubesmittede Unfangelse (Inmaculada Concepcion). For å gjøre en lang historie kort så feirer de katolske land at Jesus' mor - Jomfru Maria - ble født ved Guds hjelp. Pave Pius IX proklamerte i 1854 at dette var en dag som skulle feires i alle katolske land.

Som en følge av dette har Per hatt fri fra skolen disse dager, og den inneklemte torsdagen hadde de avspasering. Siste skoledag før jul er 20. des. og første dag etter jul er 3. jan.

Ellers er forberedelsen til jul litt annerledes enn hva vi er vant til, men julestemninga kommer vel litt etter hvert. Julekvelden skal vi i kirka og etterpå blir det feiring på tradisjonell måte med ribbe, surkål, risengryngrøt osv. Det eneste vi kommer til å mangle er juletreet. Jeg har foreslått plastikkjuletre, men er i mindretall, så vi må lage julestemning med div. julestjerner og annen pynt. Lars kommer på besøk allerede på søndag 17. des. og blir her til 2. juledag. Det blir hyggelig.

Til slutt kan jeg nevne at det er fullt mulig å legg inn en kommentar på bloggen (dette er veldig enkelt - klikk på comment så er resten selvforklarende) - enten det nå er ros eller ris, eller kanskje en jule- eller nyttårshilsen.
.

EN RIKTIG GOD JUL TIL ALLE DERE SOM LESER BLOGGEN!
.
------------------------------------------------------

Lysene på juletreet tennes.

Selv om vi ikke har julesnø her (det har dere vel forresten ikke fått i Norge heller ennå), gjøres det en god del for å skape julestemning her. 12. desember ble lysene på juletreet tent utenfor Casa del Cultura. Juletreet var en gave fra tre kommuner i Norge, Grue, Våler og Åsnes. Ordførerne fra Våler og Åsnes var til stede under selve sermonien, og sa noen velvalgte ord på norsk om hvor hyggelig det var å skjenke en slik gave til byen og bla, bla, bla........ (Sikkert hyggelig med en tur til Spania sånn like oppunder jul).

Det var ganske mange folk samlet under sermonien, og etter som de fleste av oss var norske, var det kanskje greit med taler på norsk. Det var også opptreden av barn fra de norske skolene her nede med julesanger både på norsk, spansk og engelsk.

Til slutt kom julenissen (Papa Noel) på sin slede trukket av en liten Pick Up. Det var faktisk to julenisser på sleden, men bildet viser den flotteste av disse to. De delte ut gaver i form av gotterier til barna, noe som så ut til å være veldig populært. De mest modig fikk også håndhilse på nissen, og de som var aller, aller modigst fikk en klem.



På førjuls besøk i Dublin.


Fredag 8. desember fløy jeg (Torunn) via Barcelona til Dublin hvor Anne bor og studerer dette året. Hege kom over fra Oslo og landet nesten samtidig med meg. Det var jo så hyggelig å treffe min gravide datter og få se den lille kulen på magen som inneholder mitt første barnebarn. Vi delte rom på et hotell, sentralt for både shopping og fornøyelser. Anne kom inn fra Universitetet som ligger en halvtimes gange utenfor sentrum og vi tilbrakte så mye tid sammen med henne som hun kunne avse midt oppe i innspurten på en stor innleveringsoppgave. Det ble en riktig hyggelig førjuls-jentehelg med mor og døtre. Det var jo ekstra hyggelig i år hvor vi ikke skal treffes i julen. Mandag kveld returnert vi til hvert vårt – Hege til Oslo og jeg hjem til Alicante via Madrid.

--------------------------------------

Her møtes søstrene utenfor Griffith College hvor Anne tar en bachelorgrad i Interior Architecture. Oppgaven hun nå jobbet med, gikk ut på å lage en restaureringsplan for en gammel og forfallen ”bartch” (vet ikke om det skrives slik, Anne) – det er disse husbåtene de seiler på kanalene med og som Irland er så kjent for. En stor og krevende oppgave og jeg er full av beundring og stolt av min datter.
Vi besøkte henne der ute to ganger og fikk se området, leiligheten du deler med 3 andre jenter, og også hilse på rom-venninnen. Ei hyggelig og blid jente fra Bergen.


Det ble en hel del restaurant, cafe og pub-besøk i løpet av de tre dagene i Dublin. Her har Anne bestilt bord i en kirke som er innredet til restaurant. Vi spiste på galleriet og både orgel og kirkeinventar var så å si intakt. Vi fikk nydelig mat og det var en veldig spesiell opplevelse.
Hovedmotivet for å møtes, var jo å få være sammen og samtidig få se Dublin. Ikke minst det å få oppleve publivet – noe som ikke kan beskrives, men må oppleves. Det er helt spesielt!!!
Vi var på et par puber hvor det også var en del turister - vi så irsk dans og sto som sild i tønne med hver vår Guinness - (ikke Hege da, som måtte holde seg til alkoholfritt) og hørte på ”live” folkemusikk. Utrolig stemningsfullt! Den største opplevelsen var nok da Anne tok oss med utenfor Tempelbar-området til en lokal pub hvor vi antakelig var de eneste turistene.

Shoppingmulighetene var mange og det ble en hel del butikkbesøk for Hege og meg. Tror nok vi travet mange, mange km i gatene i løpet av dagene der. Hege er en større shopper enn meg, men det var hyggelig å rusle sammen og bl.a. se på mammaklær.
I bakgrunnen ses et par eksempler på alle de hyggelige pubene som en finner på de fleste hjørner – spesielt inn i området The Tempelbar. Litt surt og kaldt var det, men desto større grunn til å trekke inn et eller annet sted.
Jeg lærte den riktige måten å drikke Guinness på, den hvor du sitter igjen med skumbart.

Her er jeg avbildet sammen med Molly Malone - fiskerjenta som iflg. historien dro rundt i Dublins gater og solgte blåskjell og muslinger fra ei håndkjærre. Sangen om henne er viden kjent. Einar lærte den på realskolen og trår til med den så fort Dublin blir nevnt i en eller annen sammenheng.

"I Dublin's fair city where the girls are so pretty......."




---------------------------------------------

"Den Lille Trappeturen"

Vi har gått en del turer siden vi kom hit til Spania. Nedenfor er det to bilder fra "Den Lille Trappeturen". Turen består av 2.000 trappetrinn. Dette er er en del av en hovedferdselsåre som maurerne bygde på 1500-tallet. Trappetrinnene er bygd på en slik måte at eslene kunne gå der med sin last.

I bunnen av dalen gikk det en elv og siden det er lite vann i området, betemte spanjolene seg for å lage en stor demning her. Dette ble ikke noen suksess. Da demningen var ferdig og vannet sluppet, viste det seg at bunnen hadde en rekke bunnløse hull hvor alt vannet forsvant. På det nederste bildet står Per foran demningen, og som en ser er vannstanden lik null.
På tur på Geiteryggen.


Bildet er tatt da vi gikk "Geiteryggen" - uvisst hvorfor den heter så. Dette er en relativt enkel tur på ca. 2 timer. På turen hadde vi en fantastisk fin utsikt over Terra Mitica som er den største fornøyelsesparken på Costa Blanca kysten. I bakgrunnen her ser vi Benidorm med sine mange skyskrapere.

På besøk i Xabia og Denia.

En dag det var litt overskyet kjørte vi en tur nordover langs kysten og besøkte de to byene Xabia og Denia. Disse to byene ligger ca. en times kjøretur fra der vi bor. Xabia er en by med ca. 29.000. I den gamle bydelen er det en del trange smug og sjarmerende plasser, men desto nærmere stranden du kommer, dess mer turistifisert blir det. Etter å ha kjørt to-tre runder for å forsøke og finne en parkeringsplass uten å lykkes, resignerte vi og dro videre til Denia.


Denia er en by på ca. 39.000 innbyggere og ligger omtrent midt mellom Valencia i nord og Alicante i sør. Byen har en del ganske brede gater, dette skyldes at britiske rosinoppkjøpere hadde stor innflytelse her i første del av 1900-tallet.Vi stoppet og spiste lunsj der i en veldig sjarmerende gågate som var omkranset av trær. (Lønnetrær?). Bildet nedenfor er tatt i denne gågata.











This page is powered by Blogger. Isn't yours?